Del 2!

Hei igjen folkens, og velkommen til post nummer to! Her vil jeg gi en kort gjennomgang av de øvrige lagene i toppserien Betri Deild, så stay tuned for mye info, og forhåpentligvis noen nye fun-fact om denne morsomme ligaen!

Først kommer et kart over hvor klubbene holder til, da dette ble glemt i forrige innlegg.

Neste lag ut er ingen ringere enn Klaksvíkar Ítróttarfelag, bedre kjent som . Klubben ble stiftet allerede i 1904, og spiller sine kamper på Við Djúpumýrar i idylliske Klaksvik, som er den nest største byen på Færøyene. Stadion har 524 sitteplasser, og plass til 2500 tilskuere totalt. Den har blitt renovert i år, slik at den kan være verstarena for internasjonale kamper. Vanlig praksis er at lag som kvalifiserer seg for Europa, spiller kampene i Toftir eller på Gundadalur. Den var vertsarena for den færøyske cupfinalen i 2010 og 2011. Klubben har 17 seriemesterskap og 6 cuptitler. 

Siste seriemesterskap kom i 1999, og siste cupmesterskap var i 2016. Klubbens storhetstid var på 50- og 60-tallet, da de vant totalt 13 seriemesterskap mellom 1952 og 1972. De vant også den aller første sesongen av toppserien på Færøyene i 1942, i tiden da serien ble spilt i cup-format, fordelt på geografisk beliggenhet. Deres statistikk i Europa er heller dårlig, med kun to seire på 20 kamper, en av dem i den gode, gamle cupvinner-cupen på midten av 90-tallet. De møtte Molde i 2003, og tapte 0-6 sammenlagt. Klubben har ofte internasjonale spillere, og nåværende spillerstall består av hele 7 nasjonaliteter, deriblant to fra Norge. Før årets sesong ble Simen Raaen Sandmæl og Torbjørn Grytten hentet fra henholdsvis Levanger FK og Brattvåg. Sandmæl spiller fast, mens Grytten har fått 3 kamper hittil. Klubben har også et suksessfullt damelag, som har vunnet utallige titler på 2000-tallet. Norske lesere husker kanskje spilleren Todi Jónsson, som spilte 8 sesonger for FC København og 2 sesonger for Start? Han både startet og avsluttet karrieren sin i KÍ. Han valgte å avslutte karrieren da klubben rykket ned fra øverste divsjon i 2009. Laget slo tilbake med opprykk neste år, og har vært der siden. Jeg velger også å ta med fotballnomade-brødrene Allan og Kurt Mørkøre, som startet sine karrierer i KÍ. Begge to fikk titalls landskamper, og Kurt spilte noen år i Norge, for Skarbøvik og Sogndal. Han var også trener for Averøyskameratene! Begge brødrene spilte landskampen mot Østerrike i 1990, en kamp jeg skal komme tilbake til veldig snart. Jeg kan også nevne keeperen Jakup Mikkelsen, som spilte noen år for Molde på tidlig 2000-tall, og ble dansk mester med Herfølge! En annen fun-fact om Mikkelsen, er at han spilte i øverste divisjon samtidig som sin sønn, Poul! Det er ikke hverdags. Klubbens store rivaler er HB, fra gamle dager. Vikingur kan også nevnes som en stor konkurrent. 



NSÍ Runavik, eller bare NSÍ i dagligtale, ble stiftet tilbake i 1957.

Den gang hovedsakelig som en ren håndballklubb, og deretter tok de inn blant annet badminton og kapproing. Klubben kommer fra stedet Runavik, rett over fjorden for Tórshavn. Det var først rundt 1972, da den første fotballbanen i Runavik stod ferdig at fotball ble en del av klubben. Etter hvert tok fotballen mer og mer over, mens de andre idrettene skilte seg ut som selvstendige klubber. Så fra 1988 var det en ren fotballklubb. Klubben spiller sine hjemmekamper på við Løkin med plass til 2000 tilskuere. NSÍ debuterte i eliteserien allerede i 1976, hvor de gikk på 12 av 12 mulige tap. Neste mulighet kom i 1979, men da ble det også nedrykk uten å vinne en eneste kamp. Nå går det ytterligere fem år før de igjen kommer seg opp, og i 1984 klarer NSÍ faktisk å berge plassen med et nødskrik i det som ofte snakket om som den jevneste bunnstriden i manns minne.
De neste ti årene er NSÍ et jojo-lag som rykker opp og ned nærmest hvert år. Men, fra 1997 klarer NSÍ å stabilisere seg i Eliteserien, og har vært der siden. I 2002 slår de HB 2-1 i cupfinalen, og kvalifiserer seg for Europa. Der møter de Lyn i første runde, hvor de taper sammenlagt 1-9. Returkampen i Oslo blir kjent langt utover landegrensene, ettersom Eldar Hadzimehmedovic skårer kampens alle seks mål. 
I 2007 vinner NSÍ serien for hittil første og eneste gang. Ganske imponerende i seg selv, når lagets toppskårer puttet bare 9 mål. Som regjerende mester møter de Rosenborg i første runde av Mesterligaen året etterpå. De taper sammenlagt 1-6 og ingen imponerer egentlig noe særlig. De siste årene har klubben vært topp 4, men aldri kommet noe lengre enn første runde i Europacupen. Det første cupmesterskapet kommer i 1986 når LIF beseires 3-1.

Klubbens, og landets meste kjente spiller er Jens Martin Knudsen, bedre kjent som «Knudsen med lua». Han stod for øvrig i mål da Færøyene i 1990 slo Østerrike i sin første internasjonale kamp, en kamp som i færøysk målestokk minst må sammenlignes med da Norge slo England i 1981, eller Brasil i 1998. Minst. En annen klubblegende, som fortsatt spiller i klubben, er Klæmint Andrasson Olsen. Fra 2013 til 2016 presterte han å bli ligaens toppskårer, fire år på rad. Klubbens hittil siste triumf er cupseieren i 2017.

Fra 2019 sesongen spiller også en norsk spiller for NSÍ, nemlig Peder Nersveen, som kom fra Ham Kam før sesongen. Han har vært på banen i samtlige kamper denne sesongen. Nersveen driver faktisk en videoblogg om livet på Færøyene, du kan følge den her!
Gutter 11-laget til NSÍ vant for øvrig Dana Cup i 2008!
Supporterne til NSÍ kaller seg Guliganz, et fiffig ordspill på hooligans. De færøyske supporterne er langt mer roligere enn det engelsklignende ordet skulle tilsi, ettersom navnet spiller på at klubbens drakter er gule. Klubbens lokale rivaler er B68 og Vikingur, mens B36 er deres største konkurrent.

Skála Ítróttarfelag, eller bare Skála i dagligtalen, ble stiftet i 1965 og spiller sine kamper på Skála vøllurin, som egentlig heter «undir Mýruhjalla». Stadion har 300 seter og total plass til 1000 tilskuere. Den var vertsarena for cupfinalen i 1984. De var i øverste divisjon for første gang så sent som i 2002, etter å ha kapret siste opprykksplass i 1.deild med knappest mulig margin sesongen før. Året etterpå berget de plassen etter nedrykksplayoff mot TB. I 2004 endte de på tredjeplass, og kvalifiserte seg for Intertoto-cupen. Der tapte de 0-3 sammenlagt mot Tampere. I hjemmekampen benyttet Skála seg av den 15 år og 21 dager gamle Bjarni Jòrgensen, som også spilte returkampen. Dette ble hans to eneste opptredener for klubben.

Lagets beste prestasjon kom i 2005, da de endte på andreplass i toppserien, og kvalifiserte seg for UEFA Cup. Serieavslutningen er nok den jevneste i moderne tid, der tre lag kunne vinne serien i siste serierunde. B36 stakk av med seriemesterskapet, mens Skála havnet foran HB på interne møter.
Sommeren 2006 møtte de Start, og tapte 0-4 sammenlagt. Hjemmekampen huskes kanskje best for tidligere nevnte Todi Jónsson, som da spilte for Start, og skulle vise seg frem for det færøyske publikum. Jónsson hadde blant annet et spektakulært saksespark, som gikk rett utenfor. I 2008 rykket klubben ned til 1.deild, og det skulle ta noen år før de klarte å rykke opp igjen. I 2014 var de tilbake i det gode selskap, men sesongen endte med nedrykk. I 2016 var de tilbake igjen, og har de to siste sesongene endt på 6.plass, en plass de faktisk innehar i skrivende stund også, med 5 seire og 5 tap hittil. Laget tapte årets cupsemifinale på bortemål, sin fjerde tapte semifinale på 2000-tallet. Klubben har også et damelag, som for tiden er sammenslått med damelaget til EB. Damelaget vant serien et par ganger på tidlig 90-tall og et cupmesterskap. Skála har egentlig ingen store rivaler.

Tvøroyrar Bóltfelag, forkortet til TB, ble stiftet så tidlig som allerede i 1892, og er den eldste klubben på Færøyene. Klubben er faktisk en av de eldste i hele det danske riket! Klubben spiller sine kamper på Við Stórá, som har en kapasitet på 324 seter og totalt smått utrolige 1600 tilskuere, og ble åpnet i 2012. Det ble lagt ned et hardt arbeid for å få banen klar til klubbens 120-års jubileum, men ble ikke godkjent til første kamp da det fortsatt manglet seter. Laget holder til i den sjarmerende bygden Trongisvágur, lokalisert på den sydligste øyen Suduroy. Med tanke på at det er rundt 500 innbyggere i bygden, er det sprek kapasitet på det nye stadionet. Deres gamle stadion Sevmýri ble i 2011 ikke godkjent av forbundet lengre, da den var i dårlig forfatning. Klubben har totalt 7 seriemesterskap, det første kom så tidlig som i 1943 og det foreløbig siste kom i 1987. De har også 5 cupmesterskap, senest i 1977. Suduroy har tre fotballag, og etter sesongen 2016, ble det besluttet at disse tre skulle slå seg sammen. De tre lagene var TB, FC Suduroy og Royn Hvalba, de to siste skal jeg kommer tilbake til i et senere innlegg. Ettersom sammenslåingen skjedde i all hui og hast, ble det ikke tatt seg tid til å finne et passende navn på klubben, så det nye laget fikk det klengende navnet TB/FC Suðuroy/Royn. De spilte i toppserien i 2017 og 2018, før samarbeidet kollapset etter 2018-sesongen. Det ble satset høyt, med trener hentet inn fra Skottland og ikke mindre enn tre norske spillere! Disse var keeperen Marius Berntzen fra Fyllingsdalen (29 kamper), midtstopperen Johan Gulliksen fra Ørn/Horten (2 kamper) og forsvarer Mats Valberg fra Nest-Sotra (27 kamper). Gulliksen forsvant etter første sommer, mens de to andre dro etter en sesong. Etter at samarbeidet kollapset, gikk de tre lagene hvert til sitt, og TB fortsatte å spille i øverste divisjon. 2000-tallet har vært et endeløst heisa-mareritt for klubben, med opp- og nedrykk. I perioden 2000 til 2016 hadde de ikke mindre enn 20 forskjellige hovedtrenere, deriblant den norske treneren Håkon Winther, en kar jeg håper å få tatt en prat med om tiden på Suduroy! Det kommer et par kjente navn fra denne forblåste, men idylliske øyen. Den spilleren som norske lesere kanskje kjenner best er Gilli Rólantsson, som i dag tjener til livets opphold i Brann. Den andre kjente spilleren er Óli Johannesen, som er den spilleren med nest flest landskamper for Færøyene. Klubben hadde i 2012-2013 noe så sjeldent som to tvillinger på samme lag, nemlig brødrene Hanus og Heini Mortensen. TB sine naturlige rivaler er Royn og Hvalba, men har ikke hevdet seg nok de senere år til å få noen store rivaler i toppen av ligaen. Hvem vet, når TB plutselig kommer tilbake i toppen igjen? De har startet årets sesong litt som forventet, med å slå lag de bør slå, men også gått på noen store skreller, som blant annet 0-7 tap mot KÌ. Årets cupeventyr tok slutt i kvartfinalen med 1-5 borte mot Skála, et lag de burde holdt følge med. Men, nå skal det også sies at når TB skal spille bortekamper, så må de først ta en totimers båtreise til Torshavn, før de kommer seg rundt. Jeg har tatt turen selv, og skal innrømme at den ikke er for sarte mager. Årets sesong har hittil ikke gitt noen seier på bortebane. Stadion til TB er den eneste jeg ikke har vært på enda, da det ble knapt tid å rekke ferjen, men jeg velger å legge ut et bilde fra ferjeturen over dit, for å gi et bilde av hvordan forholdene kan utarte seg! 
Siste lag ut i denne bolken er ingen ringere enn Víkingur Gøta, kalt bare Víkingur. Klubben ble stiftet i 2008, etter at klubbene GÍ Gøta og Leirvík ÍF slo seg sammen. Det er ikke mer enn 5 kilometer mellom de to klubbene. GÍ var faktisk en suksessfull klubb som jeg skal komme tilbake til i en post om lag som ikke lengre eksisterer. Vikingur spiller sine kamper på Sarpugerði i Norðragøta, oftest kalt bare Gøta. Stadionet har en kapasitet på 1600 tilskuere, med 440 sitteplasser. Vikingur er noe så sjeldent som er proffesjonelt fotballag på Færøyene. Klubben har hatt stor suksess etter opprettelsen, med seriemesterskap både i 2016 og 2017 og ikke mindre enn fem cupmesterskap mellom 2009 og 2015. De har også vunnet den færøyske supercupen fem år på rad, mellom 2014 og 2018. Imponerende. Vikingur er det færøyske laget som har nådd lengst i europeisk sammenheng, da de kom til tredje kvalifiseringsrunde i Europa League sommeren 2014. De slo faktisk ut Tromsø i andre kvalifiseringsrunde, etter å ha vunnet 2-1 på Alfheim. Det ble brått stopp i neste runde, da de tapte 1-9 sammenlagt mot Rijeka fra Kroatia. Året etter møtte de Rosenborg i Europa League, og tapte 0-2 sammenlagt, der de faktisk holdt et feriesøvnig Rosenborg til 0-0 på Lerkendal. Norske lesere og lyttere av Heia Fotball-podcasten vil kanskje huske navnet Kaj Leo í Bartalsstovu? Han kommer selvfølgelig fra denne plassen. I årene 2010 til 2014 spilte han hele 102 kamper for laget, før han endte opp hos Levanger i norsk 2.divisjon. Etter et par år der, og OBOS-spill, gikk turen til Romania, før ferden gikk videre til Island, der han nå spiller for sin tredje klubb på vulkanøyen. Klubben har faktisk et tvillingpar som spiller aktivt nå, nemlig brødrene Hans og Elias Lervig. Vikingur er i år klar for sin syvende cupfinale. Ikke verst for en klubb som ble stiftet i 2008. De klasket sågar til med en 10-0 seier i årets kvartfinale mot B68. Verdt å nevne er også at nåværende keeper Elias Rasmussen fikk sin seniordebut nitten dager før han fylte 17 år. Deres suverent toppscorer gjennom tidene er Finnur Justinussen, ble smått utrolige 72 seriemål på 108 kamper. Det ryktes at han nå er free agent, og med sine beskjedne 30 år burde han vært aktuell for de fleste klubber på Færøyene, om han vil hjem. Deres største lokale rivaler er IF og NSI. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s