Første post!

Hei, og velkommen til første innlegg i denne bloggen hvor jeg skal ta for meg fotballen på denne forblåste, men vakre plassen i Atlanterhavet. Her vil det etterhvert komme oppdateringer på det som skjer i seriene, kanskje til og med noen forhåndstips til serierundene. I første post tenkte jeg å gi en introduksjon til noen av lagene og seriesystemet. Heng med!

Den øverste divisjonen heter Betri Deildin, og er sponset av Betri Bank. Den består av 10 lag, hvor 2 lag rykker ned. Seriemesteren er kvalifisert for UEFA Champions League, og lagene på 2. og 3. plass er kvalifisert for UEFA Europa League. Cupvinneren er kvalifisert for Europa League, og hvis cupvinneren allerede er kvalifsert gjennom seriespillet, går plassen til laget som ender på 4.plass i serien. Ligaen ble stiftet i 1942, men færøyske klubber fikk ikke delta i europeiske turneringer før 1992, da det færøyske fotballforbundet ikke ble medlem av UEFA før 1990. I de tidlige årene ble serien spilt i cup-format, og i 1976 introduserte man opp- og nedrykk. Det ble spilt 18 kamper hver sesong frem til 2005, da dette ble utvidet til 27 kamper, altså tre kamper mot hvert lag. En kuriositet som kan nevnes, er at sesongen 1944 ble avlyst da de manglet fotballer under den engelske okkupasjonen.

Den nest øverste divisjonen kalles 1.deild, og består av 10 lag. I 2019 deltar hele syv reservelag i divisjonen, noe som gjør at bare tre lag i teorien kan rykke opp. Man må derimot havne på topp 3 for å rykke opp, noe som medførte at B68 ikke rykket opp i 2018, da de endte på 4. plass, med to reservelag på 2. og 3.plass. Samme scenario ligger an til å skje i år også, da nest beste A-lag ligger på 7.plass i skrivende stund.

Det har gjennom årene vært mange sammenslåinger av lag, noen lag er lagt ned som senior-lag, mens andre har gjenoppstått. Det er relativt korte avstander mellom klubbene, og ikke uvanlig at spillere går frem og tilbake mellom lagene. I de senere år har det også kommet til en del norske spillere, noe jeg kommer tilbake til når jeg introduserer lagene. De fleste spillerne er semi-proffe, og har egne jobber ved siden av.

Første lag ut er Argja Bòltfelag, ofte forkortet til AB. De ble stiftet i 1973, og spiller sine kamper på Skansi Arena i utkanten av hovedstaden Torshavn. Banen het tidligere Inni ì Vika, men har nå byttet navn pga sponsorårsaker. Den har en total kapasitet på 2000 tilskuere og ble åpnet i 1983. I AB sine tidlige år hadde de ikke noe eget sted å trene og spille kamper på, så de lånte banen Gundadalur i Torshavn. Laget har aldri plassert seg i toppen av øverste divisjon, men vant 1.deild i 2017. AB sine største rivaler er HB og B36, da de også holder til i Torshavn. Klubbens legende er Jònas Stenberg, som har spilt i klubben i 14 år, og er sønn av tidligere styreformann Tórálvur Stenberg, som tok klubben opp fra tredjedivisjon til øverste divisjon tidlig på 2000-tallet. Dessverre døde han av kreft før han fikk se laget sitt spille sin første kamp i toppserien. Også Jonas’ bror Hedin kan nevnes i denne sammenheng, spilt hele sin karriere i klubben, med unntak av to små opphold i HB, og de begge er fortsatt aktive! Klubben hadde i årene 2009-2011 en norsk spiller ved navn Stig-Roar Søbstad som fikk 41 kamper for klubben. Ikke verst!



Neste lag ut er B36, som er en forkortelse for Bóltfelagið 1936 Tórshavn. Klubben ble stiftet i 1936, og spiller sine kamper på Gundadalur i Torshavn, en bane de faktisk deler med HB. Den østre delen av banen har en egen tribune for B36 og en egen for HB, noe du kan se her! B36 er en av de beste klubbene på Færøyene, med 11 seriemesterskap og 6 cupmesterskap, senest i 2018. Deres siste seriemesterskap kom i 2015. Tross mange titler, har de aldri hatt nevneverdig suksess i Europa, der de har vunnet 4 av 46 kamper. I 1997 tapte de 0-5 mot Stabæk i den legendariske og uendelige Intertoto-cupen. Hvem glemmer vel Karl Petter Løken’s assist i førsteomgang? Klubben kalles de hvite tigrene, grunnet sine hvite drakter med svarte striper. I vinter solgte B36 Odmar Færø til HamKam, hvor han er fast inventar i midtforsvaret, en plass han også holder fast på det færøyske landslaget. I følge transfermarkt.com, gikk han for nærmere en million kroner, noe som er uvanlig for en færøysk spiller! Klubbens aller største rival er HB, men også NSI kan trekkes frem, som en arg konkurrent. Klubben har en god appetitt på managere, da ingen manager har sittet mer enn to sesonger de siste 30 år. En kurositet som også kan nevnes er at de stilte med to lag i toppserien i 1948, ettersom det var tre lag som meldte avbud til serien.Også for B36 noterte Stig-Roar Søbstad seg for kamper, nemlig 7 kamper i 2010-sesongen! B36 slo FS Vágar hele 15-0 i en seriekamp i 2001. 


EB/Streymur er et resultat av sammenslåing av Eiðis Bóltfelag (EB) og Streymur i 1976. EB ble faktisk stiftet så tidlig som i 1913, men klarte aldri å ta steget opp i den øverste divisjonen, noe som også gjelder Streymur. Her kan du se bilde av det stilige EB fra 1930-tallet. Laget spiller sine kamper på Við Margáir i den vakre bygda Eiði, som har en kapasitet på 1000 tilskuere. Deres gamle bane ligger i havgapet, kanskje en av verdens vakreste beliggenheter, noe du kan se her. Banen brukes nå som campingplass for bobiler. På min tur til Færøyene i 2016 fikk jeg oppleve dette fenomenet selv, noe jeg legger ut bilde av nedenfor. Det sammenslåtte laget slet lenge med å spille seg opp i øverste divisjon, men lyktes endelig i år 2000. I 2008 vant de serien for første gang, en prestasjon de gjentok i 2012. De har spilt i øverste divisjon sammenhengende siden 2001. Med unntak av 2009, vant de cupen hver sesong fra 2007 til 2011. Kan også nevnes at de tapte cupfinalen i 2009 etter å ha sluppet inn et mål to minutter før slutt. EB/S møtte selveste Manchester City i UEFA-cupen i 2008/09, og tapte «bare» 0-4 sammenlagt. De har egentlig ingen store rivaler. Den spilleren med flest kamper i den øverste divisjonen spilte brorparten av sine år i EB/S, nemlig legenden Egil à Bø, med sine smått utrolige 383 kamper. Han spiller faktisk enda, for tredjelaget til EB/S.

Havnar Bóltfelag, ofte kalt HB, ble grunnlagt allerede i 1904 og spiller på Gundadalur i Torshavn, allerede nevnt i avsnittet om B36. HB er det mestvinnende laget på Færøyene, med 23 seriemesterskap og 26 cupmesterskap. De er regjerende seriemester og vant cupen senest i 2004, men laget har nettopp kvalifisert for for årets cupfinale. Deres største seier i ligaen er på 14-1, satt i 1971 mot ÌF. Klubben har aldri gjort det bra i Europa, med bare 5 seire på totalt 50 kamper. Hvem glemmer vel ikke 10-0 tapet mot Tromsø på Alfheim i 1995? Klubbens mest kjente spiller er kanskje keeperen Gunnar Nielsen, eneste spiller fra Færøyene som har spilt i engelske Premier League, da han kom inn i det 76.minutt for en skadet Shay Given i buret til selveste Manchester City. Det ble hans eneste kamp for klubben, og skjedde i april 2010. Jeg har derimot ikke funnet noen som helst statistikk på at Nielsen spilte en seniorkamp for HB, kun for ungdomsavdelingen. Vi kan også nevne Kaj Leo Johannesen, som var statsminister på Færøyene fra 2008 til 2015. Han spilte for klubben fra 1984 og frem til 2007. Han gjorde sågar comeback for reservelaget, da han spilte et par kamper for dem i 2016, i en alder av hele 52 år! Han er idag styreformann i klubben. HB har også en norsk spiller i stallen, Andreas Breimyr, som kom fra Hødd før årets sesong, og har vært fast innslag i lagets førsteellever denne sesongen. HB sine rivaler er B36 og AB av lokale grunner, mens KÌ er deres største rival gjennom historien. Også HB stilte med to lag i toppserien i 1948, ettersom tre lag meldte avbud. 



Siste lag ut i denne bolken er Ítróttarfelag Fuglafjarðar, som kalles bare ÍF, ble stiftet i 1946. Idrettslaget har også lag innen volleyball, kapproing og badminton. De spiller sine kamper på Í Fløtugerði i vakre Fuglafjørður. Banen har en tilskuerkapasitet på 350 sitteplasser, men kan ta opptil 1500 tilskuere. De var med i toppserien for første gang i 1971, og endte sist 5 sesonger på rad (Ingen nedrykk). I 1976 endte de nest sist, da nykommerne NSI klasket til med å tape alle 12 kampene. Klubben vant sitt eneste seriemesterskap i 1979, og har vunnet 1.deild fire ganger, senest i 2018. Laget har ofte vært et jojo-lag med opp- og nedrykk eller endt på nedre halvdel av tabellen, men årene 2012 og 2013 endte på de andre plass i toppserien, og kvalifiserte seg for Europa, dog uten nevneverdig hell. Disse årene spilte brasilianeren med det klengende navnet Clayton Soares de Nacimento for klubben, og ble toppscorer i toppserien i 2012 med 22 mål på 27 kamper. Han er også mestscorende for klubben gjennom tidene. Klubbens rivaler er Vikingur, da dette er nærmeste naboklubb, faktisk bare 8 minutters kjøretur unna.



Mer spennende lesning kommer allerede i neste post! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s