Ny nordmann klar for Klaksvik!

Magnus Stamnestrø er klar for spill i Klaksvik! Det blir klubbens tredje nordmann i stallen. Etter at japanske (!) Takuya Matsunaga varslet klubben om at han ville søke nye utfordringer, har KÍ hentet inn Stamnestrø på lån ut den færøyske sesongen fra Ranheim. Den offensive midtbanespilleren Matsunaga kom til Klaksvik før sesongen, men har slitt med å få ting til å klaffe. Han har tidligere spilt i Baltikum. Stamnestrø blir i Klaksvik ut oktober, og rekker således sluttspurten i Eliteserien her hjemme. Han uttaler til www.ranheimsfotball.no at han gleder seg til å komme til Færøyene for å spille masse fotball og kose seg. Stamnestrø blir gjenforent med sin gamle lagkamerat Simen Sandmæl, og de to vil nok utgjøre en fryktet midtbaneduo hos serielederen. Vi ønsker lykke til! 

Helgens runde!

Vi starter i Klaksvik, der hjemmelaget måtte slå tilbake etter to strake tap mot HB, både i serie og cup. Bortelaget EB/Streymur kom fra et smertefullt 1-8 tap hjemme mot NSI forrige runde, så her hadde begge lag noe de skulle revansjere. KÍ har vunnet de fem siste oppgjørene, så de var soleklare favoritter. Hjemmelaget stilte med Simen Sandmæl fra start, og Torbjørn Grytten på benk. Etter massivt press mot bortelagets mål, løsner det endelig først etter 41 minutter, da Patrik Johannesen får finta bort en forsvarer og legger ballen i perfekt bue over keeperen til EB/S. Bare et par minutter senere får vår mann Sandmæl kommet seg fri på høyrekant og lagt et lekkert innlegg, der 17 år gamle Jonn Johannesen stanger ballen inn i nettmaskene på hodet. 2-0 til pause! Etter at timen er spilt, legger hjemmelaget an til skudd fra 16-meter, en ball som i utgangspunktet keeperen skal ha full kontroll på. Han gir derimot retur, og en mutters alene Darius Lewis kan enkelt sette inn 3-0. Etter 75 minutter kommer Sandmæl seg løs på høyresiden, igjen, og får lagt et perfekt innlegg til Patrik Johannesen, som kan enkelt sette inn sitt andre mål for dagen. Kampen ender 4-0, der hjemmelaget hadde 70% ballbesittelse og 12 skudd på mål. Sandmæl spilte hele kampen, mens Grytten var ubenyttet reserve. EB/S har nå 2-18 på de siste fem kamper, så her må det jobbes! Deres neste kamp er borte mot HB, så vondt kan fort gå til verre.  på sin side møter AB hjemme i neste runde, en kamp som bør vinnes 10 av 10 ganger. 

Turen går videre til Gundadalur i Torshavn, der B36 tok i mot AB. AB har ikke slått B36 på de siste 14 kamper, vi må faktisk helt tilbake til juli 2013 for siste seier til laget fra Argir. Det tar ikke mer enn fem minutter før hjemmelagets Arni Frederiksberg kommer seg fri på høyresiden, skjærer inn mot målet og legger ballen i lengste hjørne. 1-0! Kvarteret er passert når nevnte Frederiksberg legger et perfekt innlegg som treffer Jónas Þór Næs som får stå helt alene på 6 meter, og dermed kan den allsidige backen heade inn sitt første mål for klubben, 2-0 til hjemmelaget! Da andreomgang skal starte, får man et innblikk i hvor små forhold det er på denne balløya. Det var et par småbarn som hadde entret banen! Da timen var passert, kommer det egentlig et mål ut av intet. Etter et par headinger, lander ballen i bena på Ragnar Samuelsen, som setter ballen kontrollert bak en utspilt keeper. 3-0! Bare minutter senere slåes det en lang ball i bakrommet til et sovende B36-forsvar, og Bjarki Nielsen gjør ingen feil alene med keeper. Nytt håp tennes for bortelaget, 3-1! AB skaper et par farlige sjanser etterpå, uten at de klarer å sette ballen i mål. Fem minutter før slutt lempes ballen inn i AB sitt forsvar, går via et AB-hode, og på bakre stolpe står Alex Mellemgaard og kan enkelt sette inn 4-1. Hjemmelaget tar en oppskriftsmessig seier, og henger fortsatt med i toppen. Bortelaget ligger fortsatt sist, med bare en seier på 11 kamper. Neste kamp for B36 er borte mot ÌF, som bør ende med tre nye poeng. 

Vi tar ferjen over til Suduroy, der hjemmelaget TB tok imot IF. TB hadde med seier mulighet til å få en luke ned til bunnstriden, mens bortelaget sårt trengte en seier. Første halvtimen ble en kjedelig affære, med bare et skudd notert fra ÌF. Omgangens største mulighet kommer når hjemmelagets Stefan Radosavljevic slår et frispark langs bakken som sniker seg utenfor målstengene.Minuttet før pause slår også ÌF et frispark som ikke går langt utenfor. 0-0 til pause! Andreomgangen blir en langt morsomme omgang, der nevnte Radosavljevic etter 65 minutter dunket til på halv volley fra 16 meter, og bare en feberredning fra bortelagets keeper hindret mål. Bare minutter senere er samme mann farlig nærme på et frispark fra 20 meter, men keeper får slått unna. 10 minutter før slutt skal det endelig løsne, da ballen ender opp hos Radosavljevic etter litt klabb og babb på 30-35 meter, og spissen kan sette fart alene mot keeper. Han gjør ingen feil, og kan sette sitt sjette mål for sesongen! Bortelaget er nærme i sluttminuttene, men TB holder unna, og kan innkassere en meget viktig trepoenger. TB møter en vanskelig utfordring i neste runde, borte mot NSI, mens IF som nevnt får besøk av B36. Vi ønsker lykke til! 

Vi setter kursen nordover igjen, nærmere best til Runavik, der hjemmelaget NSI fikk besøk av Skála. NSI hadde absolutt noe å revansjere, da de tapte 0-2 tidligere i sesongen mot Skála. Det er ikke mer enn 20 minutters kjøretur mellom stedere, så her står det litt lokalprestisje på spill. Peder Nersveen spilte hele kampen for hjemmelaget. Dysten ble egentlig aldri spennende, da Klæmint Olsen puttet enkelt ballen inn allerede etter 7 minutter, etter et fint innlegg fra Bárður Hansen på høyrekanten. Dette var Olsens’s 13.mål for sesongen, på 11 kamper! For en spiller. Kvarteret senere legger nevnte Olsen ballen lekkert frem til Pól Jóhannus Justinussen som kan sette inn 2-0. Minuttet før pause blir Klæmint felt, og Petur Knudsen setter enkelt inn ballen til venstre for keeper, som går motsatt vei. Kampen er punktert, og andre omgang blir en lang parademarsj for hjemmelaget som kan kontrollere det hele inn til en god hjemmeseier. Personlig synes jeg det var mye rar dømming, og mener blant annet at bortelagets Ronni Møller-Iversen skulle hatt rødt kort da han ga Bárður Hansen en lett springskalle etter 56 minutter. Hansen reagerte med å knuffe tilbake, og situasjonen endte med gult kort til begge spillerne. Verdt å nevne er at Klæmint Olsen allerede har like mange mål som han hadde på hele fjorårssesongen! Tar man også med at han har 5 assists for laget, så forstår vi hvor viktig denne mannen er for laget. NSI står nå med 6 strake seire etter en litt trøblete sesongstart, mens det er motsatt tilfelle for Skála. Etter å ha startet sesongen med 5 seire på de første 7 kamper, har de nå tapt fire kamper på rad. Neste kamp er borte mot Vikingur, så her har de en jobb å gjøre i dagene som kommer. 

Siste kamp er kanskje rundens godbit, med topplagene Vikingur og HB. Hjemmelaget Vikingur hadde før kampen vunnet 4 av sine siste kamper, mens bortelaget HB hadde tre strake seire. Før denne kampen hadde ikke HB tapt en kamp utenfor Torshavn siden august 2018! De tapte borte mot B36 tidligere i år, men de spiller som kjent på samme bane. Andreas Breimyr var ubenyttet reserve for HB. Kampen fikk en sjokkåpning allerede etter 4 minutter, da hjemmelagets nysignering Dion Splidt styrte ballen inn i målet etter et innlegg fra venstre signert Sølvi Vatnhammar. Hjemmelaget la seg etter det litt bakpå, og satser på kontringer da HB prøvde å trenge gjennom, men lyktes ikke. HB klarte aldri å skape de helt store sjansene, og kampen ebbet ut med en viktig 1-0 seier til hjemmelaget. HB er nå nede på femteplass, og det har blitt en luke opp til topp 4. De bør vinne neste runde, mot EB/Streymur, om de skal holde følge.

Neste runde gir nok lite endringer på tabellen, da topp 5 møter bunn 5. Oppgjørende er som følger;

Sat 01/06/19 NSÍ TB More info
Sun 02/06/19 Víkingur Skála More info
HB EB / Streymur More info
AB More info
ÍF B36

Del 2!

Hei igjen folkens, og velkommen til post nummer to! Her vil jeg gi en kort gjennomgang av de øvrige lagene i toppserien Betri Deild, så stay tuned for mye info, og forhåpentligvis noen nye fun-fact om denne morsomme ligaen!

Først kommer et kart over hvor klubbene holder til, da dette ble glemt i forrige innlegg.

Neste lag ut er ingen ringere enn Klaksvíkar Ítróttarfelag, bedre kjent som . Klubben ble stiftet allerede i 1904, og spiller sine kamper på Við Djúpumýrar i idylliske Klaksvik, som er den nest største byen på Færøyene. Stadion har 524 sitteplasser, og plass til 2500 tilskuere totalt. Den har blitt renovert i år, slik at den kan være verstarena for internasjonale kamper. Vanlig praksis er at lag som kvalifiserer seg for Europa, spiller kampene i Toftir eller på Gundadalur. Den var vertsarena for den færøyske cupfinalen i 2010 og 2011. Klubben har 17 seriemesterskap og 6 cuptitler. 

Siste seriemesterskap kom i 1999, og siste cupmesterskap var i 2016. Klubbens storhetstid var på 50- og 60-tallet, da de vant totalt 13 seriemesterskap mellom 1952 og 1972. De vant også den aller første sesongen av toppserien på Færøyene i 1942, i tiden da serien ble spilt i cup-format, fordelt på geografisk beliggenhet. Deres statistikk i Europa er heller dårlig, med kun to seire på 20 kamper, en av dem i den gode, gamle cupvinner-cupen på midten av 90-tallet. De møtte Molde i 2003, og tapte 0-6 sammenlagt. Klubben har ofte internasjonale spillere, og nåværende spillerstall består av hele 7 nasjonaliteter, deriblant to fra Norge. Før årets sesong ble Simen Raaen Sandmæl og Torbjørn Grytten hentet fra henholdsvis Levanger FK og Brattvåg. Sandmæl spiller fast, mens Grytten har fått 3 kamper hittil. Klubben har også et suksessfullt damelag, som har vunnet utallige titler på 2000-tallet. Norske lesere husker kanskje spilleren Todi Jónsson, som spilte 8 sesonger for FC København og 2 sesonger for Start? Han både startet og avsluttet karrieren sin i KÍ. Han valgte å avslutte karrieren da klubben rykket ned fra øverste divsjon i 2009. Laget slo tilbake med opprykk neste år, og har vært der siden. Jeg velger også å ta med fotballnomade-brødrene Allan og Kurt Mørkøre, som startet sine karrierer i KÍ. Begge to fikk titalls landskamper, og Kurt spilte noen år i Norge, for Skarbøvik og Sogndal. Han var også trener for Averøyskameratene! Begge brødrene spilte landskampen mot Østerrike i 1990, en kamp jeg skal komme tilbake til veldig snart. Jeg kan også nevne keeperen Jakup Mikkelsen, som spilte noen år for Molde på tidlig 2000-tall, og ble dansk mester med Herfølge! En annen fun-fact om Mikkelsen, er at han spilte i øverste divisjon samtidig som sin sønn, Poul! Det er ikke hverdags. Klubbens store rivaler er HB, fra gamle dager. Vikingur kan også nevnes som en stor konkurrent. 



NSÍ Runavik, eller bare NSÍ i dagligtale, ble stiftet tilbake i 1957.

Den gang hovedsakelig som en ren håndballklubb, og deretter tok de inn blant annet badminton og kapproing. Klubben kommer fra stedet Runavik, rett over fjorden for Tórshavn. Det var først rundt 1972, da den første fotballbanen i Runavik stod ferdig at fotball ble en del av klubben. Etter hvert tok fotballen mer og mer over, mens de andre idrettene skilte seg ut som selvstendige klubber. Så fra 1988 var det en ren fotballklubb. Klubben spiller sine hjemmekamper på við Løkin med plass til 2000 tilskuere. NSÍ debuterte i eliteserien allerede i 1976, hvor de gikk på 12 av 12 mulige tap. Neste mulighet kom i 1979, men da ble det også nedrykk uten å vinne en eneste kamp. Nå går det ytterligere fem år før de igjen kommer seg opp, og i 1984 klarer NSÍ faktisk å berge plassen med et nødskrik i det som ofte snakket om som den jevneste bunnstriden i manns minne.
De neste ti årene er NSÍ et jojo-lag som rykker opp og ned nærmest hvert år. Men, fra 1997 klarer NSÍ å stabilisere seg i Eliteserien, og har vært der siden. I 2002 slår de HB 2-1 i cupfinalen, og kvalifiserer seg for Europa. Der møter de Lyn i første runde, hvor de taper sammenlagt 1-9. Returkampen i Oslo blir kjent langt utover landegrensene, ettersom Eldar Hadzimehmedovic skårer kampens alle seks mål. 
I 2007 vinner NSÍ serien for hittil første og eneste gang. Ganske imponerende i seg selv, når lagets toppskårer puttet bare 9 mål. Som regjerende mester møter de Rosenborg i første runde av Mesterligaen året etterpå. De taper sammenlagt 1-6 og ingen imponerer egentlig noe særlig. De siste årene har klubben vært topp 4, men aldri kommet noe lengre enn første runde i Europacupen. Det første cupmesterskapet kommer i 1986 når LIF beseires 3-1.

Klubbens, og landets meste kjente spiller er Jens Martin Knudsen, bedre kjent som «Knudsen med lua». Han stod for øvrig i mål da Færøyene i 1990 slo Østerrike i sin første internasjonale kamp, en kamp som i færøysk målestokk minst må sammenlignes med da Norge slo England i 1981, eller Brasil i 1998. Minst. En annen klubblegende, som fortsatt spiller i klubben, er Klæmint Andrasson Olsen. Fra 2013 til 2016 presterte han å bli ligaens toppskårer, fire år på rad. Klubbens hittil siste triumf er cupseieren i 2017.

Fra 2019 sesongen spiller også en norsk spiller for NSÍ, nemlig Peder Nersveen, som kom fra Ham Kam før sesongen. Han har vært på banen i samtlige kamper denne sesongen. Nersveen driver faktisk en videoblogg om livet på Færøyene, du kan følge den her!
Gutter 11-laget til NSÍ vant for øvrig Dana Cup i 2008!
Supporterne til NSÍ kaller seg Guliganz, et fiffig ordspill på hooligans. De færøyske supporterne er langt mer roligere enn det engelsklignende ordet skulle tilsi, ettersom navnet spiller på at klubbens drakter er gule. Klubbens lokale rivaler er B68 og Vikingur, mens B36 er deres største konkurrent.

Skála Ítróttarfelag, eller bare Skála i dagligtalen, ble stiftet i 1965 og spiller sine kamper på Skála vøllurin, som egentlig heter «undir Mýruhjalla». Stadion har 300 seter og total plass til 1000 tilskuere. Den var vertsarena for cupfinalen i 1984. De var i øverste divisjon for første gang så sent som i 2002, etter å ha kapret siste opprykksplass i 1.deild med knappest mulig margin sesongen før. Året etterpå berget de plassen etter nedrykksplayoff mot TB. I 2004 endte de på tredjeplass, og kvalifiserte seg for Intertoto-cupen. Der tapte de 0-3 sammenlagt mot Tampere. I hjemmekampen benyttet Skála seg av den 15 år og 21 dager gamle Bjarni Jòrgensen, som også spilte returkampen. Dette ble hans to eneste opptredener for klubben.

Lagets beste prestasjon kom i 2005, da de endte på andreplass i toppserien, og kvalifiserte seg for UEFA Cup. Serieavslutningen er nok den jevneste i moderne tid, der tre lag kunne vinne serien i siste serierunde. B36 stakk av med seriemesterskapet, mens Skála havnet foran HB på interne møter.
Sommeren 2006 møtte de Start, og tapte 0-4 sammenlagt. Hjemmekampen huskes kanskje best for tidligere nevnte Todi Jónsson, som da spilte for Start, og skulle vise seg frem for det færøyske publikum. Jónsson hadde blant annet et spektakulært saksespark, som gikk rett utenfor. I 2008 rykket klubben ned til 1.deild, og det skulle ta noen år før de klarte å rykke opp igjen. I 2014 var de tilbake i det gode selskap, men sesongen endte med nedrykk. I 2016 var de tilbake igjen, og har de to siste sesongene endt på 6.plass, en plass de faktisk innehar i skrivende stund også, med 5 seire og 5 tap hittil. Laget tapte årets cupsemifinale på bortemål, sin fjerde tapte semifinale på 2000-tallet. Klubben har også et damelag, som for tiden er sammenslått med damelaget til EB. Damelaget vant serien et par ganger på tidlig 90-tall og et cupmesterskap. Skála har egentlig ingen store rivaler.

Tvøroyrar Bóltfelag, forkortet til TB, ble stiftet så tidlig som allerede i 1892, og er den eldste klubben på Færøyene. Klubben er faktisk en av de eldste i hele det danske riket! Klubben spiller sine kamper på Við Stórá, som har en kapasitet på 324 seter og totalt smått utrolige 1600 tilskuere, og ble åpnet i 2012. Det ble lagt ned et hardt arbeid for å få banen klar til klubbens 120-års jubileum, men ble ikke godkjent til første kamp da det fortsatt manglet seter. Laget holder til i den sjarmerende bygden Trongisvágur, lokalisert på den sydligste øyen Suduroy. Med tanke på at det er rundt 500 innbyggere i bygden, er det sprek kapasitet på det nye stadionet. Deres gamle stadion Sevmýri ble i 2011 ikke godkjent av forbundet lengre, da den var i dårlig forfatning. Klubben har totalt 7 seriemesterskap, det første kom så tidlig som i 1943 og det foreløbig siste kom i 1987. De har også 5 cupmesterskap, senest i 1977. Suduroy har tre fotballag, og etter sesongen 2016, ble det besluttet at disse tre skulle slå seg sammen. De tre lagene var TB, FC Suduroy og Royn Hvalba, de to siste skal jeg kommer tilbake til i et senere innlegg. Ettersom sammenslåingen skjedde i all hui og hast, ble det ikke tatt seg tid til å finne et passende navn på klubben, så det nye laget fikk det klengende navnet TB/FC Suðuroy/Royn. De spilte i toppserien i 2017 og 2018, før samarbeidet kollapset etter 2018-sesongen. Det ble satset høyt, med trener hentet inn fra Skottland og ikke mindre enn tre norske spillere! Disse var keeperen Marius Berntzen fra Fyllingsdalen (29 kamper), midtstopperen Johan Gulliksen fra Ørn/Horten (2 kamper) og forsvarer Mats Valberg fra Nest-Sotra (27 kamper). Gulliksen forsvant etter første sommer, mens de to andre dro etter en sesong. Etter at samarbeidet kollapset, gikk de tre lagene hvert til sitt, og TB fortsatte å spille i øverste divisjon. 2000-tallet har vært et endeløst heisa-mareritt for klubben, med opp- og nedrykk. I perioden 2000 til 2016 hadde de ikke mindre enn 20 forskjellige hovedtrenere, deriblant den norske treneren Håkon Winther, en kar jeg håper å få tatt en prat med om tiden på Suduroy! Det kommer et par kjente navn fra denne forblåste, men idylliske øyen. Den spilleren som norske lesere kanskje kjenner best er Gilli Rólantsson, som i dag tjener til livets opphold i Brann. Den andre kjente spilleren er Óli Johannesen, som er den spilleren med nest flest landskamper for Færøyene. Klubben hadde i 2012-2013 noe så sjeldent som to tvillinger på samme lag, nemlig brødrene Hanus og Heini Mortensen. TB sine naturlige rivaler er Royn og Hvalba, men har ikke hevdet seg nok de senere år til å få noen store rivaler i toppen av ligaen. Hvem vet, når TB plutselig kommer tilbake i toppen igjen? De har startet årets sesong litt som forventet, med å slå lag de bør slå, men også gått på noen store skreller, som blant annet 0-7 tap mot KÌ. Årets cupeventyr tok slutt i kvartfinalen med 1-5 borte mot Skála, et lag de burde holdt følge med. Men, nå skal det også sies at når TB skal spille bortekamper, så må de først ta en totimers båtreise til Torshavn, før de kommer seg rundt. Jeg har tatt turen selv, og skal innrømme at den ikke er for sarte mager. Årets sesong har hittil ikke gitt noen seier på bortebane. Stadion til TB er den eneste jeg ikke har vært på enda, da det ble knapt tid å rekke ferjen, men jeg velger å legge ut et bilde fra ferjeturen over dit, for å gi et bilde av hvordan forholdene kan utarte seg! 
Siste lag ut i denne bolken er ingen ringere enn Víkingur Gøta, kalt bare Víkingur. Klubben ble stiftet i 2008, etter at klubbene GÍ Gøta og Leirvík ÍF slo seg sammen. Det er ikke mer enn 5 kilometer mellom de to klubbene. GÍ var faktisk en suksessfull klubb som jeg skal komme tilbake til i en post om lag som ikke lengre eksisterer. Vikingur spiller sine kamper på Sarpugerði i Norðragøta, oftest kalt bare Gøta. Stadionet har en kapasitet på 1600 tilskuere, med 440 sitteplasser. Vikingur er noe så sjeldent som er proffesjonelt fotballag på Færøyene. Klubben har hatt stor suksess etter opprettelsen, med seriemesterskap både i 2016 og 2017 og ikke mindre enn fem cupmesterskap mellom 2009 og 2015. De har også vunnet den færøyske supercupen fem år på rad, mellom 2014 og 2018. Imponerende. Vikingur er det færøyske laget som har nådd lengst i europeisk sammenheng, da de kom til tredje kvalifiseringsrunde i Europa League sommeren 2014. De slo faktisk ut Tromsø i andre kvalifiseringsrunde, etter å ha vunnet 2-1 på Alfheim. Det ble brått stopp i neste runde, da de tapte 1-9 sammenlagt mot Rijeka fra Kroatia. Året etter møtte de Rosenborg i Europa League, og tapte 0-2 sammenlagt, der de faktisk holdt et feriesøvnig Rosenborg til 0-0 på Lerkendal. Norske lesere og lyttere av Heia Fotball-podcasten vil kanskje huske navnet Kaj Leo í Bartalsstovu? Han kommer selvfølgelig fra denne plassen. I årene 2010 til 2014 spilte han hele 102 kamper for laget, før han endte opp hos Levanger i norsk 2.divisjon. Etter et par år der, og OBOS-spill, gikk turen til Romania, før ferden gikk videre til Island, der han nå spiller for sin tredje klubb på vulkanøyen. Klubben har faktisk et tvillingpar som spiller aktivt nå, nemlig brødrene Hans og Elias Lervig. Vikingur er i år klar for sin syvende cupfinale. Ikke verst for en klubb som ble stiftet i 2008. De klasket sågar til med en 10-0 seier i årets kvartfinale mot B68. Verdt å nevne er også at nåværende keeper Elias Rasmussen fikk sin seniordebut nitten dager før han fylte 17 år. Deres suverent toppscorer gjennom tidene er Finnur Justinussen, ble smått utrolige 72 seriemål på 108 kamper. Det ryktes at han nå er free agent, og med sine beskjedne 30 år burde han vært aktuell for de fleste klubber på Færøyene, om han vil hjem. Deres største lokale rivaler er IF og NSI.